Det sies at vennskap du skaper på skolen er de som holder livet ut!
Her må jeg si “BS”
Jeg tenkte jeg skulle bruke dette innlegget på å fortelle dere om nettopp dette, skole, vennskap, flytting og det å holde kontakten!
Jeg har 10 venninne-situasjoner jeg vil skrive litt om C, V, Ha, Li, He, Lo, Lu, Ma, Me og E.
C var en av de første jeg møtte når Mamma, søsteren min og jeg flyttet oppover til trønderlag da jeg gikk i 3 klasse, Vi var klasse venninner og “Naboer” eller, det var bare å gå 3km over fjellet, så var vi hos hverandre. Vi tilbragte mye tid sammen og var hos hverandre nesten hver dag! Vi kunne prate om alt sammen! Men så måtte mamma flytte inn til sentrum av bygda, dette ble da 10km unna der hun bodde og jeg bodde nærmest skolen. Vi var en del hos meg, men vennskapet varte ikke over sommeren. Dette var rett og slett på grunn av avstand og at vi gikk i 5 klasse og fant nye naboer.
Når jeg hadde flyttet nærmere sentrum, så gikk jeg også i korpset, her ble jeg bedre kjent med min klasse venninne V. Vi spilte samme instrument og satt vedsiden av hverandre. Ut i fra dette så utviklet vi et fantastisk vennskap, vi var utrolig like! Vi holdt kontakten og lekte og pratet om alt! Jeg var med familien hennes på hytta og hun var med familien min på badeturer og andre greier 5. klassinger synes er kult.
På denne tiden ble jeg også kjent med bestevenninnene Ha og Li. De var året yngre enn meg, jeg kom da inn i et vennskap som hadde vart fra barnehagen. Jeg splittet disse litt i begynnelsen, men så fant vi en gyllen midtvei, som passet for alle tre.
Jeg og Ha hadde utrolig god kontakt, jeg bodde nærmest hos henne på sommeren og det er det desidert este og nærmeste vennskapet jeg hadde som barn. Jeg og Li hadde det kuleste vennskapet! Vi fant på så mye rart! Vi var ordentlig gærne unger!
I 6 klasse så måtte jeg flytte fra trønderlag, til pappa i Østfold. Jag var livredd for å miste vennene mine. Jeg måtte slippe alt og bare flytte! Jeg fikk ha et “Farvel-party” Vi så filmen, Broen til Terabithia, passende tragedie film.
Jeg begynte på ny skole og fikk en liten vennegjeng som kjapt løste seg opp når jeg et år senere valgte å flytte hjem igjen! Hjem til trønderlag!
Når jeg kom hjem, så var det ingen problemer å finne igjen vennskapene med V, Ha og Li.
V likte seg ikke i korpset lenger, hun ønsket å satse mer på andre ting. Etter dette, så begynte kontakten og vennskapet mellom meg og henne å ebbe sakte men sikkert ut. Hun fant seg en ny venne jeg og jeg ble sakte, men sikkert en av gutta. Og en av rebellene. Det var tydelig at jeg og V vokste fra hverandre!
Foreldrene til C hadde skilt seg og moren til C flyttet rett ved der Mamma bor, jeg og C tok opp vennskapet med en gang! Mye hadde skjedd i mellomtiden, men siden vi gikk i samme klasse, så var det ikke noe problem. Vi fikk super kontakt og mitt beste bursdags selskap hittil feiret jeg med henne! 14 år!
Dette ble en av mine bedre vennskap under barndommen og ungdomstiden.
Det var en morgen jeg kom ned på kjøkkenet, og der satt C å spiste frokost, hun hadde også smurt frokost til meg!
Når jeg gikk i 7 klasse, så begynte jeg i 4H, som fortsatt er en organisasjon jeg er aktiv i!
Her møtte jeg Lo og Ha de var gode venner fra nabo bygdene. Jeg hadde først best kontakt med Lo, da hun var like aktiv som meg, men etter hvert, så fikk jeg bedre kontakt med Ha. Jeg og Ha ble som søstre! Selv om vi bodde en time kjøring fra hverandre og det ikke gikk buss eller tog, så møttes vi hele tiden!
Jeg og Lo holdt fortsatt kontakten, men det ble mer og mer bare gjennom 4H.
Lo er året eldre en meg og jeg merket fort at hun ble mer voksen, mens jeg fortsatt var i ungdom/barne stadiet av livet!
Når jeg begynte på Videregående, så mistet jeg kontakten med både Li og C.
C slet mye med sitt og jeg slet med mitt, jeg følte vennskapet til meg og C gikk i en naturlig avslutning. Hun har nå en god jobb, bor med kjæresten sin og har en flott datter! Mens jeg har en god jobb, nettopp flyttet ut og lengter etter å reise og oppleve, Jeg og C vokste fra hverandre og nå unner jeg henne bare godt! Jeg har mange flotte minner med henne!
Li er året yngre enn meg og hun hadde bedre kontakt med min stesøster, så jeg lot deres vennskap trumfe over meg og Li sitt, da det også gikk mot en naturlig avslutning! Nå i dag har fortsatt Li og min stesøster masse kontakt og jeg er glad for det! Jeg har også tatt opp min kontakt med Li, i det minimale, men det er godt å høre fra henne igjen! Vi har begge vokst mye, og jeg vil gjerne utforske det vennskapet igjen!
Når jeg gikk på vg1 så hadde Ha falt ut med en gjeng jeg ikke var komfortabel med! En gang hun var hos meg, så hadde hun fått streng beskjed om å ikke dra til nabo byen, men hun fortalte meg at en kompis av henne skulle flytte, så vi jugde til foreldrene våres og dro dit likevell, det viste seg at ingen skulle flytte, de skulle drive med ting jeg ikke likte!
Det endte med at dette ble slutten på en av mine beste barndoms vennskap! Jeg savner veldig dette vennskapet og tenker stadig at jeg ønsker å ta det opp igjen, men måten det endte på gjør at jeg viker bort fra tanket! Hun er en super jente og har virkelig funnet ordentlige venner som bare vil det beste for henne!
Når jeg gikk i 8 klasse så begynte det en ny jente i klassen under, hun hadde også en pappa som bor på Østlandet! Lu
og jeg ble fort kjent og fikk helt ok kontakt! Hun ble bestevenninne med min stesøster og jeg så en del til Lu på grunn av dette de neste årene.
Sommeren før jeg begynte på VGS så skulle kusinen min, jeg og bestevenninnen til kusinen min på Tusenfryd, jeg ville også ha med meg noen, så jeg hørte om Lu var på Østlandet og om hun ville bli med! Etter dette ville jeg gjerne overnatte hos Lu, det ble en super helg og det skapte tidenes vennskap!
Rett etter sommeren, så skjedde det så mye hjemme hos Lu, så hun valgte å bo hos oss, da mammaene våre er gode venninner og Lu ,stesøsteren min og jeg hadde god kontakt! I løpet av denne uka, så lot jeg Lu ta den tiden hun trengte til å tenke og finne ut av ting. Etter dette, så fikk vi bare bedre og bedre kontakt og vi satte turene våres til Østlandet på samme tid, så vi kunne ta toget sammen! Det var super koselig! På våren, så skulle moren til Lu og Lu flytte, så for at hun skulle slippe å bo i esker, så bodde Lu hos meg igjen i nesten to uker! Når hun skulle dra hjem, så sto vi lenge å gråt! Nå har vi en avtale på at neste gang vi begge er single og ikke noen andre planer, så skal vi flytte sammen! Jeg og Lu har fortsatt kontakt og er besteste bestevenner! Selv om vi bor 70mil fra hverandre, så holder vi kontakten, jeg er ikke veldig flink til å være den som tar kontakt, men jeg prøver å bli bedre!
Når jeg begynte på vg1 så gikk jeg på skole rett ved der He gikk, så vennskapet vårt blomstret virkelig! Som sagt, så var vi som søstre! Vi har mange gode og sære minner sammen som jeg aldri vil glemme!
Men i løpet av det året, så fikk hun seg en kjæreste som drev med mye rart! Og hun falt helt bort for meg, jeg kunne ikke være sammen med henne uten at jeg følte meg utilpass. Det var veldig lite He gjorde som kunne få meg til å gi opp vennskapet vårt, men dette gikk ut over min helse.
Noen år etter, når hun hadde kommet bort fra han og det livet, så tok vi opp kontakten og ting ble bedre, og noen måneder etter det, så ble hun gravid. Jeg ønsket å hjelpe til, men jeg så fort at hun ikke var helt ferdig meg fortiden sin.
Jeg har alltid hatt et navn jeg ville bruke på min datter (en gang i framtiden) jeg har elsket dette navnet siden jeg var barn, men jeg fortalte dette til Lo og He…. Når He fødte sin baby, så ga hun datteren sin en variasjon av dette navnet, typ det sluttet på e isteden for a. Og vi snakker dobbelt navn. Litt vanskelig å være “uheldig” der…
Dette var allerede en vennskap som har hatt sine prøvelser og som skranglet litt… Jeg var alltid den som måtte ta kontakt og drive vennskapet, og dette ble dråpen for meg!
Jeg og Lo mistet litt kontakten like etter vg1, da jeg flyttet tilbake til pappa på Østlandet. Men noen år etter, så tok vi opp kontakten, vi ønsket dette begge to! Vi møttes den påsken og det var som ingenting hadde skjedd! Vi ble super gode venner! Den sommeren, så kjørte Lo ned til meg for å være noen dager på besøk, etter det, så kjørte vi sammen oppover for å være på bursdags festen hennes! Mens jeg var der oppe, så bodde jeg hos henne!
Nå så prater vi så ofte vi har tid! Vi er begge ganske opptatte og ikke så flinke på å ta kontakt, men når vi prater, så er det koselig! Også når jeg er oppafor, så tar jeg meg tid til å besøke både Lu og Lo!
Lu og Lo er en viktig del av livet mitt og jeg prøver å holde kontakten så godt jeg kan!
Når jeg flyttet nedover, så begynte jeg med engang i 4H her nede! Dette er en organisasjon hvor jeg har vært aktiv i nå 10 år!
Jeg dro på klasse fest sommeren før jeg begynte i en ny klasse, for å møte de jeg skal gå med! Her møter jeg E! Hun går også i 4H, og det viser seg at hun går i den klubben jeg skal begynne i! Jeg og E får med en gang god kontakt, noe vi har enda! Noe jeg merker å kjenner på nå, det er at hadde det ikke vært for 4H, så er det ikke sikkert jeg og E fortsatt hadde hatt kontakt! Vi i 4H kaller det “Gratis Vennskap” Det er vennskap du ikke trenger å jobbe for! Her møtes vi på 4H møter og er gode venner! Vi er relativt like, men E har flyttet og driver med helt andre ting. Vi hadde nok ikke hatt tid, mulighet og penger til å møte hverandre, hvis det ikke hadde vært for 4H!
Jeg ønsket å inkludere E i dette innlegget, da dette er en annen måte å opprettholde vennskap, kanskje når vi har vokst fra 4H, så er vi så voksne at vårt vennskap utenfor kan blomstre!
På videregående på Østlandet så møtte jeg også Ma, Vi hadde et helt spesielt type vennskap!
Vi var ikke særlig like ellers i livet, men vi likte de samme tv-seriene og slet med mye av det samme, psykisk! Vi båndet over det og ble bestevenner. Da trodde jeg at vi var alt! ingenting kunne komme mellom oss. Men når jeg tenker på det nå, så var vi ikke så like som det jeg trodde. Tiden gikk og etter VGS så flyttet jeg til Vestfold, her ble jeg veldig isolert, det var en vanskelig tid, men jeg holdt kontakten så godt jeg kunne med Ma. Hun slet mye med seg selv og jeg slet mye med meg og mitt. Tiden gikk og hun skulle gifte seg om ikke lenge! Jeg ble spurt om å være forlover, noe som helt ærlig var uventet! Jeg planla en ferie tur som vi måtte avlyse mens vi gikk om bord i flyet, grunnet hennes flyskrekk. Dette satt meg helt i kjelleren! Dette var noe jeg hadde planlagt lenge og satt mye penger inn i!
Der etter var det et bryllup ikke alle kunne delta i seremonien. Og alt ble litt for rart. Hun ble på denne tiden diagnosert med en sykdom som sliter veldig på kroppen og som ble i veien for at vi møttes. Dette var en hard tid for meg, jeg prøvde meg på universitetet, jeg ble blakk og gikk uten inntekt i 8mnd og jeg gikk i en dyp depresjon!
Jeg følte ikke at dette vennskapet lenger var sunt for meg, det var for tungt!
Vi prøvde begge å ta kontakten, men det var enten en dårlig dag for meg, eller en dårlig dag for henne!
Jeg føler det ble en brå, men naturlig slutt!
Vi hadde lite tilfelles og vi var begge syke. Jeg følte vi vokste fra hverandre!
Vg2 så ble jeg også kjent med Me, vi fikk ikke ordentlig kontakt før Vg3. Vi pratet gjerne om litt dypere ting, vi har opplevd mye av de samme tingene og har mye tilfelles! Me var den venninnen jeg har savnet siden barndommen og endelig fant jeg henne! Vi er like ulike som vi er like, vi liker mye av de samme tingene, men har helt andre mål i livet, vi liker å reise, vi er interessert i det spirituelle og vi har lik tanke gang! Men igjen så har vi forskjellige hobbyer, karriere mål og væremåter.
Mitt vennskap med Me er en av de sunnere vennskapene jeg har!
Etter vg3 så mistet vi kontakten i ca 1år. hun drev mye med sitt og jeg flyttet til Vestfold og ble isolert.
Jeg, Ma og Me var en liten trio det siste året på videregående! Og det var Ma som sto for gjenforeningen året etter, men jeg og Me fant tonen og i min dype depresjon så var Me der for å lytte, hun hjalp meg med å takle det jeg trengte og jeg var på besøk hos henne når jeg trengte en endring i landskaper rundt meg! Når både jeg og Me gå slipp på vennskapet med Ma, så ble bådet vårt bare sterkere! Vi hadde tid og energi til hverandre og det var lettere for oss å besøke hverandre!
Jeg fant kjærligheten, en jobb og koste meg med 4H Da gikk depresjonen min etter hvert ned og jeg valgte å bruke mer tid på venner! Vennskapet mellom meg og Me blomstret og ble bare sterkere og sterkere! Nå, så skjer det ingenting i livet mitt uten at Me får vite om det! Er det noe jeg må prate om, så prater jeg med Me!
Ut i fra dette, så har jeg lært at enkelte ting kan ødelegge selv de sterkeste vennskap! Og at sykdom kan slite sterkt på vennskap, da er det en styrke og vilje fra begge parter som må til!
De vennene jeg fortsatt har, Lo, Lu og Me er på grunn av hardt arbeid, viljestyrke og kjærlighet!
Jeg er utrolig glad for de vennene jeg har, men også glad for de vennene jeg har hatt!
-Har dere en venn dere savner å ha i livet deres?
-Har dere vært igjennom et usunt vennskap?
-Hva er deres ultimate tips til hvordan å reparere et skranglede vennskap?
-Hva er deres ultimate tips til å bli kvitt usunne vennskap?
S.
